Dear followers.

Time to go public. Let me present myself. This is something I have been dreading, but I owe you guys it!

My name is Mari and I am the founder of Writetothem. I am doing this with ALOT of questions in my head, but hopefully you will continue to write letters. Although I might seem young to someone I treat my writers with all the respect they deserve. I love and appreciate every letter I recieve and I hope putting a face on this concept doesn’t scare you away!

I am also to be found on twitter from now on: @HalvorsenMari
Please feel free to follow me!

Lots of love,
Mari

Letter #5 Dear change.

Dear change.

I’ve been meaning to write to you for a long time but I haven’t found the opportunity until now. I don’t really know where to start either, but I’ll try my best. For a long time I’ve been wanting to do something drastic about my life. I want to fly! I want to live! I want to become someone else. Yesterday I talked to a stranger at the grocery store and although the response wasn’t huge, it felt really good.

Maybe it was the start of the new me? I hereby promise myself to do something challenging every day. Talking to strangers, taking a random bus, walk around in dresses, sing loudly in the streets and so on. I feel better already, I hope more people will join me! Any other suggestions on what a human can do to live her life a little more?!

Love, your caterpillar.
- please let me become a butterfly soon!

Dear all.

After what seems to be the longest break, I have finally cleaned up a little here at WriteToThem. I’m now in charge, but prefer to stay anonymous. I’d love you guys to keep writing in, I promise more activity.

To write, just send your letter to writetothem@gmail.com and spill your heart out. No name will be used, and if you don’t know how to get started, read our first post here. Of course, you should read the other posts written and posted here as well.

Cheers to a new start with a lot of letters.
It’s your words, write them before you forget.
It’s never to late.

Letter #4 Kjære du.

Kjære deg,

Jeg husker så godt første gang du kysset meg på halsen og sa du likte meg.

Mine hender passer så fint i dine, du passer så fint med meg. Vi har bare kjent hverandre halvannen måned og likevel er du alt jeg tenker på. Jeg vet så å si ingen ting om deg og like vel er du alt jeg vil ha.

Jeg elsker de søte tingene som gjør deg til den du er. Som når du ringer meg midt på natten og kommer på besøk, bare for å gi meg en klem. Eller når vi ligger inntil hverandre på bilpanseret ditt, prater og ser på stjernene mens du holder rundt meg helt til solen står opp.

Jeg elsker at du ler av alle de dumme tingene jeg gjør. At du kaller meg søt og rar og at du ringer meg ett minutt etter jeg drar fra deg, bare for å be meg kjøre pent og ikke prate i telefonen mens jeg kjører.

Da vi ble kjent så jeg det ikke selv om alle andre sa det til meg, jeg la ikke merke til at du likte meg. Jeg håper bare ikke det er for sent nå som jeg også ser det.

Første gang vi kysset hadde jeg sommerfugler i hele kroppen, helt ut i tærne. Det var da jeg forsto at du var spesiell. Nå tenker jeg ikke på annet enn å kysse deg.

Endelig ser jeg ser ting for hva de virkelig er. Det er deg jeg vil ha. Men nå tror jeg du har du mistet interessen for meg. Du ringer ikke lenger, du kommer ikke på besøk og du kysser meg ikke på halsen og sier du liker meg mer….

Ikke gi meg opp, du er den jeg vil ha.
Hilsen jenta di, hvis du fremdeles vil ha meg

Letter #3 Kjære hjerte.

Our first letter in Norwegian you guys!

Kjære hjerte.
Vi lovte oss jo at dette ikke skulle skje akkurat nå. Du og jeg var jo enige om at vi ikke skulle falle tilbake i gamle spor. Men igjen MÅ du bare gå og gjøre som du vil. Mitt hjerte og jeg krangler. Vi har nemlig uenigheter om en gutt. Vårt kjære hjerte mener at man skal hoppe i det og tuller til hele kroppen, mens JEG, fornuften, mener at dette er noe vi må ta sakte og være sikre på. Jeg har tapt før, eller skal vi si alltid, og nå var vi jo enige om å gjøre det på min måte! Den gang den ei…

Det er bare å innse. Hjertet har forelsket seg. Og jeg går her og biter negler og håper at dette skal holde. At kjærligheten vinner, at forelskelsen er gjensidig. Jeg går og engster meg, er nervøs og er omtrent på gråten for jeg er redd for hvordan utfallet skal bli. I kontrast går hjertet og hopper over hjertebank, øker pulsen flere hakk når denne gutten kommer gående. Som det selv sier. Nå får det bare briste eller bære. Jeg håper bare det bærer denne gangen.

Hilsen din for alltid, fornuften.

Letter #2 Dear Disappointment

Dear Disappointment.

I don’t see you often, but when I do, you bring all of your friends; sadness, overthinking and so much more. This time you all came and kept me company. Thanks..

I hope you know I have decided not to let you win, and I am walking away from you and all your friends. I don’t want anything to do with you, so if you could leave me alone, that would be great. Thanks..

I finally grew up. I’m ready to face you, and win the battle. I think I just did, so now I’m not going to look back, I’m just gonna look at you, stare you down and raise my eyebrow with a mocking tone and walk away.

For everything we’ve been through, I’m done.
Thanks.

Not yours anymore,
LP.

Letter 1 # Dear life.

Dear life, and everyone it may concern:
I’ve decided to change my habits, my thinking, my clothing, my way of living. I’ve never been so determined, but things has lately gotten more difficult. Even writing here is hard, although it is anonymous I feel as if my name is written all over the post. Anyway, I just wanted to share with the world that I am ready to change and I started for real today.

Love the idea of writing under an unknown id. Anybody else who has written or is going to? I also need some advice! I want to be a “dress and class” girl, but what do I do when winter comes??

Love, GirlofChange.